Rapport:
I anledning OVFs 200 årsjubileum ble det gjennomført arrangement ulike steder i landet.
OVF ble opprettet i 1821 og forvalter verdier som historisk har vært knyttet til presteembetet i Norge. OVF er underlagt Barne- og familiedepartementet.
OVF er blant Norges største grunneiere. Fondet og datterselskapene forvalter og utvikler arealer over hele landet. Fondet eier presteboliger, prestegårder, festetomter, næringseiendommer, skog, vannkraftrettigheter og landbruksarealer.
Ved utgangen av 2019 hadde fondet 327 preste- og bispeboliger og 6 340 festeavtaler i hele landet.
OVFs virksomhet skal komme Den norske kirke til gode. Stortinget har besluttet at eiendelene i fondet skal deles mellom staten og Den norske kirke. Det vil komme en ny lov om fondet, trolig i 2021.
Tale fra Elisabeth Dreyer i anledning jubileet:
GRATULERER MED DAGEN -200 år!
Som det ligger i navnet, så har jubilanten gjennom alle år drevet folkeopplysning, ivaretagelse av kulturarven og vi kan vel si nærings- og samfunnsutvikling i samme åndedrag.
Det står at fondet bare skal anvendes til «geistlighetens beste og til opplysningens fremme».
Her er et levende kirkested hvor presten bor i prestegården, menigheten støtter opp om kirken, og den generelle beboer ynder å bruke området til rekreasjon og samlingssted - dette må vel være godt utgangspunkt for å videre fremme fondets formål, og være midt i oppdraget skulle jeg mene.
At OVF ligger under Barne- og familiedepartementet passer også prosjektet til GK godt.
For GK har gjort et spenstig vedtak – i tillegg til at GK krksted er kommunens 1000-årssted, så har kommunen valgt å løfte stedet inn i et 5-årig utviklingsprosjekt hvor fokus på identitet, folkehelse og næring skal være bærende.
Dette er en av de største satsningene kommunen har gjort i senere år, og det skal favne alle generasjoner, og sågar være av interesse utover kommunens grenser.
Prosjektet er delt i en rekke delprosjekter som til sammen skal utgjøre et hele, og gjelder hele kommunen.
Som ordfører sa, så er det mange instanser også utenfor Gildeskål som gjerne vil ha et ord med i laget her. Vi kan velge å kjenne på avmakt når hindringer dukker opp fra alle hold når vi gjerne skulle hatt reguleringsplanen klar for minst et år siden.
Eller vi kan fokusere på det faktum at Gildeskål Kirkested trekker mange interessenter, har SÅ mange kvaliteter, historisk interessante momenter, fauna og flora som fenger, at dette krever å skynde seg langsomt for å sikre at stedet kan forvaltes på en god og fremtidsretta måte.
Vi ser frem til et konstruktivt og godt samarbeid rundt dette, også med OVF.
At vi har hagemark som fins kun 20 steder i Norge, tilsier at den ønsker vi å verne om -kulturlandskapet blir dermed viktig i arbeidet videre her.
Som kanskje noen har observert allerede har vi ca 50 sau på beite her for tiden. -ca fordi noen utbrytere har vi blant oss også der…
At Gildeskål gamle middelalderkirke ligger interessant til godt inne på land i forhold til typiske sjønære kirker som for eksempel Trondenes er nok til å få til et grubleseminar for forskere,
og allerede har jeg i min korte tid her fått forståelse av at forskere mer enn gjerne kommer tilbake for å studere området videre.
Noen stolpehull som ble avdekket for en tid tilbake nedenfor presteboligen gjør at vi vil se nærmere på om et bygg fra middelalder eller jernalder bør reises i området med tiden.
Forstyrring av siktlinjen fra middelalderkirken ned tiendebodækra kan være grunn til enda en endring av fastsettelse av sted for et fremtidig nytt museum i området. Dvs enda en hindring på veien mot en reguleringsplan som vi er avhengig av.
Men løsningene fins – vi må bare finne dem.
At Nordlandsmuseet nå satser stort sammen med oss med utlysning til høsten i en 4-årig prosjektstilling styrker prosjektet som helhet.
Folkelig kirkeliv, Elias Blix, kultur med bl.a. kunst og musikk, samt kristningen av samene vil være noen av temaene som berøres.
Gleder meg til workshopene som må komme om hvordan vi kan formidle dette så både barn og unge fenges av opplevelsene her.
Et av de store delprosjektene er pilegrimsprosjektet.
Nordnorge har ingen nasjonal godkjent led enda, men gjennom kirkestedsprosjekt har vi nå fått på plass en prosjektleder – Hanne Jakhelln fra Muskat AS vil si noe om prosjektet og tankene vi har for å nå dette målet. GK har et eget kommunalt vedtak om å gjøre Gildeskål til et yndet sted for pilegrimer, og vil kalle seg en pilegrimskommune – jobben med en lokalt nedsatt gruppe er i gang. Kanskje kan et retreat ha sin naturlige plass her visse tider av året. Det er lett å senke skuldrene i slike omgivelser.
I Gildeskål har vi startet med tilrettelegging av mindre stier som knyttes inn mot momenter vi benytter innen pilegrim:
Kirkestien går fra Inndyr – Gildeskål kirkested
Elias Blix-stien går i en runde fra butikken på Våg -via Elias Blix bautaen – opp til Blix-tunet og nedmot butikken igjen i en runde på 4.4km.
Å kunne ta hele kommunen i bruk ut fra kirkestedsprosjektet er et ønske. Allerede i morgen søndag vil vi åpne Elias Blix Cafeen på Våg på Sandhornøya. Dette prosjektet har vi jobbet med siste året.’
Kommunen har for år siden kjøpt stedet hvor Elias Blix tråkket sine barnesko. Hva er mer naturlig enn å åpne stedet for besøkende. Nordlandsmuseet har laget et eget studerkammer med utstilling og kunnskapsformidling i et kammers i første etasje, og stuen har vi satt tilbake som den kunne sett ut fra rundt år 1900 – Elias Blix døde 1902. Cafeen vil være åpen hver dag gjennom sommeren. Dette er en av satelittene vi ønsker å ha tilknyttet fra kirkestedet.
Lokale arrangement med Olsok, konserter, markeder, spel osv vil være viktige element når det gjelder livet i området. Dette vil fremme besøk også utenfra, og nærheten til Bodø er ikke noe minus i den forbindelse.
Det vi får til her på kirkestedet vil være av stor betydning for den videre utviklingen av reiselivet i kommunen. Et overnattings- og bespisningsanlegg i tilknytning til nytt museum i området er ikke en fremmed tanke og kan skape flerbruksrom som kommunene i dag har som mangelvare.
Generell forskjønning av området – det visuelle inntrykket vil få stor plass. Hagelaget og Kirkestedets venner er gode samarbeidspartner allerede.
Vi er i startfasen – vi trenger mange som vil gå med oss – og vi opplever at det er akkurat det som skjer – Gildeskål Kirkested er interessant for mange – det er ikke minst Gildeskål sine innbyggere sitt sted – et sted de skal være stolte av og som de har sagt de vil løfte som sitt fyrtårn, så dem har vi med allerede.
Tilbudet vi har på kirkestedet i dag med guiding i middelalderkirka, en liten butikk og kafe, reflektorium, en bygdesamling og galleri med billedlig og skulpturell kunst er en smakebit på det vi ønsker bygge opp her.
Vi sier: trives lokalbefolkningen så trives gjesten – her kan vi være oss selv, vi skal trives, være stolte – og ikke minst formidle til fremtidige generasjoner en historie som skaper identitet.
Jeg tror også dere i OVF ønsker å bidra til å få dette til – det ligger midt i deres formål – gleder meg til fortsettelsen.
Igjen Gratulerer med dagen!
Tale fra ordfører i anledning jubileet:
Hilsen til OVFs 200års jubileum.
Hei alle sammen!
For oss i Gildeskål er ikke prestegården på kirkestedet bare en prestegård, men deler av et kulturelt sentrum siden den er plassert sammen med en middelalderkirke og hovedkirken vår på det som er kommunens tusenårssted. Det jeg sier er at prestegården har vært viktig i mange hundre år, den er viktig akkurat nå og den vil komme til å være viktig for gildeskålværinger også inn i framtiden. Prestegården, eller prestens bolig, har i all tid vært åpen for menigheten og derfor har menigheten en sterk tilknytning til prestegården som også dagens prest tydeligvis ser verdien av. Tidligere var vel også prestekontoret i boligen, men akkurat der er vi kommet litt videre, siden menigheten har sitt kontor nede på Inndyr.
Da prestegårdene i historisk tid ble samlet under felles eie var det slik at avkastningen skulle bidra til utdanning og opplysning av folk. Derav navnet Opplysningsvesenets fond. På dette tidspunkt ble da også antakelig vår prestegård overført til Opplysningsvesenets Fond hvilket også eier den i dag. Som vi sikkert vil få høre mer om i dag er Opplysningsvesenets Fond, eller OVF som vi sier til daglig, en historikk som knytter det nært til grunnloven vår fra 1814 hvor eierskapet til prestegårder er nevnt.
Jeg gleder meg, sikkert sammen med mange andre, til å få høre Oscar Berg senere i dag fortelle om prestegården vår. Han er kunnskapsrik og vel verdt å lytte til.
Vi i Gildeskål kommune ønsker som en del av vår satsing på reiseliv å gjøre kirkestedet til vår spydspiss i satsingen. Dette har kommunestyret besluttet for noen få år siden og vi satser forholdsvis stort til oss å være med en 5-årig prosjektstilling for å forestå utviklingen. I denne satsingen trenger vi OVF sammen med oss. Elisabeth Dreyer vil si mer om denne satsningen senere i dag.
En slik satsing som vi ønsker å gjøre for kirkestedet krever god og grundig planlegging. I kommunal tankegang betyr dette at det utarbeides en reguleringsplan. Dette arbeidet er vi midt oppi nå, men her møter vi mange utfordringer. Statsforvalteren har sin mening om å benytte et område som beskrives som «hagemark» og boreal- eller «kysthei» til utbygging. Dette er en sjelden naturtype som det er lite trolig at vi får benytte oss av. Nordland fylkeskommune ved kulturminneavdelingen, har også sin mening om å benytte området Korsvollen og Tiendebodåkeren til utbygging. I tillegg har vi Riksantikvaren som også er involvert i hva vi får tillatelse til å gjøre. Med alle disse interessentene involvert er det å få stadfestet en endelig reguleringsplan som jo er selve forutsetningen for å kunne gjøre noe som helst i området.
OVF må se noe av den samme verdien i selve kirkestedet som vi gjør lokalt siden de har takket ja til å sitte med en representant i styringsgruppen for kirkestedsprosjektet vårt og det er vi veldig glade for og synes er het naturlig.
Som en følge av skillet mellom kirke og stat som ble vedtatt i 2015 ble det også besluttet at verdiene i OVF skal deles og at en stor andel av prestegårdene skal selges. Heldigvis og sikkert fornuftig ut i fra historiske vurderinger, er ikke Gildeskål prestegård blant de som skal selges, men beholdes. Som en følge av denne beslutningen ble da også boplikten erstattet med en borett for prestene. Det er bra at boligen ikke blir et museum, men en aktivt brukt del av kirkestedet også framover.
Hva dette skillet mellom kirke og stat i praksis vil bety for oss her i Gildeskål er absolutt av interesse. Vil OVF fortsatt i tillegg til at de beholder prestegården også beholde alle eiendommene de sitter på eller hvordan vil dette bli. Det venter vi i spenning på å finne ut av, kanskje får vi noen opplysninger om det her i dag?
At OVF gjør sitt for å ivareta prestegården nå gjennom å male utvendig, vedlikeholde taket, montere store nye ovner og pusse opp kjøkkenet føles som en bekreftelse av at man ser verdien av prestegården.
At feiringen av jubileet til OVF som skjer rundt om i hele landet for Nordland ble lagt til Gildeskål prestegård synes vi er en ære. Jeg vil på vegne av Gildeskål kommune få ønske OVF lykke til med jubileet og fremtiden.
